Dette er et tema som er lite snakket om, jeg personlig har hatt store problemer med mat hele livet, å det samme har faktisk min mor.
Bare det å bruke mat som terapi, kos, trøst osv…
Det å ikke kunne spise HØYKARBO fordi man pakker i seg alt man kommer over for å så gå sulten en uke…
Det er en grunn til at jeg spiser å lever lavkarbo så godt jeg kan, fordi at nettopp mat og snacks med sukker å mel i er døden for meg og mitt problem.
De fleste kan spise et lite kakestykke å ta et par pizzastykker, jeg i perioder spiser 3 pakker med tykklefse, 4 brødskiver, 1 pizza og 18 flatbrød med alt for mye smør….. fordi jeg ikke klarer å styre meg, å stoppe.
Man vet det er feil, magen er mett men man klarer rett og slett ikke å styre seg.
Det som er med min viljestyrke er at når jeg går all in, går jeg all in.
MEN når jeg først sprekker kommer mine gamle problemer tilbake… Jeg dytter i meg bokstavelig talt alt jeg kommer over, men mandagen etter om dette skjer på en helg så er det superstrikt med fasting å helgas idioti forsvinner lett.
Men det å leve med at det som er så godt er dop, er vanskelig.
Dette er en type spiseforstyrrelse som mange ikke tenker over at er der.
En kropp på 65 kg som har et normalt magemål klarer fint å spise 2 liter is alene, på en gang…. For å så spise 300 gram sjokolade etterpå.
Så lenge jeg holder meg til Lavkarbo, noe jeg burde gjøre HELE TIDEN så slipper jeg denne typen overspising og idioti, men det er ikke alltid så lett når man er svak for ting man vet ikke er bra for deg.
Jeg har bestemt meg mange ganger for at når det først er en sprekk, er det en liten en…
Kanskje denne gangen er det nok?
Jeg er overvektig igjen, ikke fordi jeg spiser høykarbo av og til, men fordi at alt er kaputt..
Skal ikke bare skylde på medisiner, men de hjelper ikke.
Jeg sluttet på mine kjære antidepressiver som jeg fikk et helt nytt liv av bare for å teste det med ketose, skrev et innlegg tidligere om at jeg ikke kom i ketose på bl.a Cipralex.
3 dager etter jeg avsluttet akkurat disse medisinene hadde jeg utslag på ketose for første gang siden september 2017, så det er noe i disse preparatene som hemmer det for min del.
Jeg har klart å slanket bort nesten 30% av kroppsvekten før, så det klarer jeg fint igjen, men denne gangen skal jeg ta 1 kakestykke eller pizzastykke å ikke stikke av med hele fatet.
Til dere som kommenterer
” Hvorfor går dine følgere ned i vekt, men ikke du selv da?” – Sånne kommentarer kan dere spare dere for, for det er mer enn bare det man ser utad.
Jeg slanker folk, har jeg fått hørt å syns det er helt topp, men jeg klarer fint å slanke meg selv også, men det er ikke hyggelig med kommentarer om det hele tiden…. nevner ikke navn for jeg kommer aldri til å henge ut folk offentlig, men hold heller kjeft da.
Jeg ønsker at dere som er i samme situasjon å har problemer, søker hjelp.
Det kan være like vanskelig å leve med overspising som med bulimi for psyken, jeg har ikke hatt bulimi men antar at den spiseforstyrrelsen som folk sjeldent snakker om sliter like på psyken.
Bare å ta seg sammen igjen, å prøve å tenke at man må komme seg videre.
Gjort er gjort å spist er spist, men la det ikke gå for langt.
